Tiden leger alle sår....
Ja faktisk så gjør den det. Tru det eller ei.
Kan bare ta litt tid noen ganger. Men har man troen....så går alt.
Grunnen til at jeg skriver dette er for at jeg har hatt en gjennomgang av bloggen min i dag.
Lest noen gamle innlegg...og gått litt igjennom det som har blitt lagt ut.
Og man kan vel trygt si at jeg er en personlig blogger. Eller hva?
Jeg har ikke vært redd for å dele glede, sorg, bekymringer, hus, familie og interesser/hobby.
Jeg er åpen og ærlig i det jeg skriver. Og jeg skriver om det meste.
Så man kan vel trygt si at dere får nå jaggu variert lesestoff av fruLyng..hehe
Men så tilbake til overskriften. For etter å ha tittet igjennom bloggen. Lest gamle innlegg og
ikke minst alle flotte og gode kommentarene i dette innlegget,
så slo det meg at noen kanskje venter et innlegg på hvordan ting går.
Hva har skjedd osv.
Noen har jo fått med seg at jeg er i ny jobb. Og der trives jeg godt.
Og selvom jeg kjenner det i hjerterota når jeg leser dette selv...så har jeg vel kommet meg
over det på et vis. Må kanskje innrømme at jeg er litt bitter når jeg ser dem i byen. Og jeg er vel
kanskje ikke den som hilser først, eller prøver meg på en samtale. For det syns jeg blir for drøyt.
De prøvde å ødelegge meg totalt...så når de prøver å prate hyggelig og late som ingenting uten
å be om unnskyldning for det de har gjort....det blir teit.
Men jeg har bevist at jeg er tilbake....jeg er igjen i mitt ess. Skaper utstillinger som folk kommenterer.
Jeg har andre butikkeiere som kommer innom ens for inspirasjon og ideer for sine egne
butikker og utstillinger. Og slikt varmer. Det gir en selvtillitt. Så jeg gir dem iallefall konkurranse
på ny....dog i litt annen sjanger;)
Så som dere skjønner.....im doing fine! Jeg har reist meg og er på god vei tilbake.
Helsa begynner også å komme på sin plass igjen. Og mange fnyser av folk når de sier man er utbrente.
Tru meg...det er ikke bare bare. Hypokondere blir vi kalt. Men la meg si det slik....
...om du daglig hadde kjent at noe var galt med kroppen din...hadde du ikke blitt bekymret?
Og det er akkurat slik det føles, når kroppen er så sliten at den skaper masse forskjellige symptomer.
Jeg våknet hver morgen og følte meg småbrisen. Småsvimmel og uvel. I tillegg hadde jeg vondt
i leddene. Magen slo seg vrang, jeg hadde smerter i brystet og mye hodepine.
Men det værste med å være utslitt er tankene og hvordan det styrer hverdagen.
Så før du selv har vært i samme båt....ikke uttal deg så mye om folk som er utbrent...
...for tru meg. Du aner ikke hva du snakker om.
Vel...i dag har vi vært på taco hos Ingebjør, Brede og Martine. Like hyggelig som vanlig.
Og det er godt å flette inn slike dager i en ellers travel hverdag.
Når vi kom hjem, sovnet Emma nesten før hodet nådde puta..hehe. Snakk om trøttings.
I morgen blir det akedag igjen. Var så gøy sist, at det må gjentas.
Og i morgen kveld skal vi på bursdagfeiring til mams.
Og slik går no dagan..hehe
Nei. Nå skal vi finne puta selv.
Det er såååå digg å legge seg tidlig. Tulle seg innumder dyna og se en film til en kjenner
øyelokkene falle igjen. Digg digg digg.
Så ha en fortreffelig lørdagskveld....og nyt søndagens helfri i morgen;)
Nattaklem fra
foto; div lagret på pc fra google...
