Glemte datteren i bilen i 8 timer

I dag har jeg fått med meg Oprah. Og jeg fikk en liten vekker.
Det handlet om stressede mødre som ikke klarer roe seg.
Og det får fatale følger.
Og jeg satt jo her da med øynene fulle av tårer da vi hørte hvordan den ene mora
fortalte hvordan hun stresset seg gjennom dagene.
Denne dagen måtte de stokke om på opgavene, og hun måtte levere minstejenta hos barnevakta.
Men hun var for tidlig ute, så hun dro innom bakeren først. I mellomtiden hadde lille jenta sovnet.
Når mora kom ut fra bakeren, ringte tlf, så hun pratet mens hun kjørte...og falt inn i rutiner, siden hun kjørte samme strekning som da hun skulle på jobb.
Så hun kjørte automatisk rett på jobb. Parkerte bilen, og gikk på jobb.
Kl 16 kom ei venninne stormende inn på kontoret hennes, og fortalte at babyen hennes satt i bilen...
Mora ble helt sjokket....nei nei...hun leverte jeg jo til barnevakta???
Så stormet hun til bilen...røsket dattern ut av bilen...og hun var død.
Det var 38 varmegrader denne dagen...huden hennes hadde prellet av, og det skummet rundt munnen hennes...

Det var så grusomt å se moren fortelle.
Og vi fikk se avhøringen når hun satt hos politiet.

Tenk at vi presser oss selv så fælt, at vi kan gjøre slike ting??
At vi presser kropp og hjerne så mye, at vi glemmer dem vi setter høyest her i livet...

Innimellom fikk vi høre andre mødre som ringte inn og fortalte deres historier.
Og jeg ble skremt av hvor mye som skjer pga av press og stress.

33 barn døde i fjor, pga av at foreldre hadde satt dem igjen i bilen...

Er ikke det grusomt??

Tenk om dette hadde skjedd deg?
Er du mye stresset??
Er kroppen på "overdrive" fra tid til annen??

Det fikk iallefall meg til å tenke....for jeg vet jeg har for mye å gjøre.
Jeg vet jeg burde lytte oftere til kroppen min...
men gjør jeg det???

  
  • 28.01.2009 kl.21:08 i Skriverier
  • 2 søte fotspor
  • Permalenke
Image and video hosting by TinyPic

2 søte fotspor

Moonyjo

28.01.2009 kl.21:14

å ,herlighet så grusomt:(tårene mine renner når jeg leser dette,ikke det at det skal mye til.men tenk så fælt for mora da:(usj..så grusomt.stakars lille engel..og stakars mamman..barna våre er jo det kjæreste vi har..jeg vet ikke hva jeg hadde gjordt om det var meg,tror jeg hadde havna på psykiatrisk avd et sted...

Toril Kremmervik

28.01.2009 kl.22:33

Stakkars barn! Jeg blir sjokkert når jeg hører om slike episoder. Stakkars unge sier jeg bare!

Gi meg din kommentar

fru Lyng

fru Lyng

40, Hamar

------------------------------------ besøkende leser nå min blogg
------------------------------------ Jeg er ei dame med sterke meninger. Og jeg står for de!! Stort sett smilende og blid, men kan knurre! Jeg er gift med verdens herligste mann, og vi har to herlige barn, Go`gutten Leo Alexander, og go`jenta Emma Victoria. Blogger om det jeg finner interessant og som opptar meg..så det blir mye interiør, hus og hage...samt mine gull og mitt liv. En blogg for venner og familie. Men syns det er veldig kos at du stikker innom. Lurer du på noe...send meg en mail frulyng@me.com

Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic

Arkiv

hits