dagens dype...personlige...

Får innlegget ligge her lenge??
kanskje ikke...
Men ut skal det sier doktoren!
Så frulyng...hun lystrer;)
----------------------------------------------------------------------------------

Grovt sett bruker vi halvparten av vårt våkne liv på jobb.

Har man det gøy på jobben... er sannsynligheten stor for at du har høy livskvalitet.

En jobbengasjert person har gjerne et høyt energinivå, er utholdende og konsentrert.
Og har derfor også ofte et likanes liv på utsiden av jobben;)

Dette var helt klart meg....for 2 år siden.
Jeg var lykkelig. Hadde verdens beste jobb. Og jeg elsket den.

Så ble livet snudd på hodet.
Jeg hadde da drevet for meg selv i nesten 10 år.
Jobbet og koste meg med blomster, gave og interiør.
Kroppen var sliten etter mange års iherdig jobbing.
Og nå man har egen bedrift...da er det ikke noe som heter 9-17 jobb.
Men jeg passet i jobben...og blei fort populær blant kundene og byens bedrifter.
Ble kåret til Hamars triveligste butikk av hamars befolkning, og mottok et diplom som i dag
ligger sammen med minnene mine i en eplekasse på boden.

For 2 år siden fikk jeg en gyllen mulighet om å åpne en butikk til.
De som eide bygget vi allerede hadde en butikk, hadde et tomt lokale i byen de ville ha meg inn i.
Vel..de hadde vært på meg nesten 2 år tidligere. Men da var jeg ikke klar.
Nå la de alt til rette for meg...pusset opp etter mine ønsker...ga meg kjøle og disk...
..og alt jeg trengte...var varene jeg skulle selge og ansatte.
Så hvordan takker man nei til et slikt tilbud??
Nei nettopp...det går ikke.
Så jeg begynte planleggingen av en ny butikk. En butikk som skulle være nokså lik den jeg hadde,
men litt anderledes inventar. Og slik ble butikken til...



Dagene ble lange, og jeg kjente på kroppen at jeg var kje.
Men når en har egne butikker...kan en ikke lytte for mye til det.
Man har ikke tid.
Så folkene rundt meg ba meg ta det litt med ro...slik at jeg ikke ville gå på en smell.
Og mamma...som alle mammaer var bekymret.

Dagene ble lange...dagene ble til netter. Men åpningen...den kom, og den var bra.
Jeg kan ikke si at den var hyggelig på alle punkter. For vi møtte stooor motstand
fra enkelte av våre konkurrenter. Så motstand at de prøvde å ødelegge for meg allerede før åpning ved å
ringte rundt til våre leverandører i et desperat forsøk på
å stoppe varene våre.
De la ut om historier som ikke stemte..eller truet med

å droppe dem som leverandør om de ga meg varer. Dette funket jo heller dårlig,
siden jeg hadde 2 butikker og handlet relativt masse...de hadde bare 1.
Når dette ikke gikk, begynte mailene og kommentarene på butikkbloggen
å renne på. Den ene uhyggeligere enn den andre.
Fulle av løgner , påstander og trussler.
I starten gikk det ikke inn på meg i det hele tatt. Jeg bare lo av at disse butikkene
brukte mer tid og energi på meg og mine butikker...enn hva de gjorde på sine egne.
Så jeg frydet meg egentlig litt. Var jeg virkelig en så stor trussel for dem?
Men når en gleder seg til å blogge ut nyheter som har kommet, eller bilder av nye utstillinger..og blir møtt

med hatkommentar etter hatkommentar da selvsagt fra anonyme personer..så er det ikke moro.
Så begynte det å dukke opp folk i butikken....noen noterte prisene våre, andre tok bilder.
Og de sto der i butikkene og slang med leppa. Pratet høyt og negativt om ting de rett og
slett ikke hadde peiling på i håp om at andre kunder skulle høre det de sa.., bare fordi at de kjente disse andre.
Tenk deg...at folk en ikke kjenner. Folk en ikke har snakket med eller sett før..
..plutselig står der i butikken og snakker dritt høyt bare fordi noen har bedt dem gjøre det?
Voksne folk tenkte jeg..at det går ann.
Heller ikke det gikk så mye inn på meg i starten. Men jeg kjente jeg begynte bli lei all
den urettmessige behandlingen vi fikk av konkurrentenes venner.
Så en dag kom en dame innom meg. Hun har selv butikk i byen, og hun ville gjerne
snakke med meg....ALENE. Så jeg tok henne med på bakrommet, og fikk høre ganske
grusomme historier som ble fortalt av disse konkurentenes ansatte og venner
rundt omkring i byen. Hun hadde f.eks hatt en blomsterlevering i sin egen
butikk, og hadde spurt vedkommende hva hun syntes om en ny blomsterbutikk i byen.
Og ting som ble sagt sjokkerte henne så at hun faktisk kom til meg med det.
Siden jeg har kjent disse konkurentene i mange mange år, tenkte jeg at ...
...hallo. Hva skjer?? Det kan da ikke være så ille at jeg har åpnet en butikk i byen??
Så jeg kjøpte med meg 2 konfekt esker, og bestemte meg for å ta turen innom
dem for å snakke med dem face to face. For dette ble for sprøtt.
jeg skal ikke legge ut om hva som skjedde hos butikk nr 1. Men det var den mest
uhyggelige "samtalen" jeg noen gang har hatt. Jeg skriver samtaler slik, nettopp
fordi jeg nesten ikke fikk sagt et ord. Der sto jeg og ble kalt opp...fikk høre
hvor utrolig uduglige vi alle var...hvor latterlige vi var...at det var godt man hadde troen på seg selv,
for ingen andre i byen hadde det. Jeg og mine ansatte var latterlige. Alt vi lagde var stygt,
og hun ba meg forlate lokalet hennes..hun orket ikke snakke med meg eller bruke noe av
sin tid på meg.  De andre ansatte bare sendte meg et blikk som virkelig kunne drepe.
Så jeg sa ikke stort annet enn...
"hva galt har jeg gjort da?? jeg har "fått" en butikk og åpnet den. Om alt jeg står for
er så grusomt...hvorfor slike reaksjoner?? Det kan jo bare være en ting som skaper dette
sirkuset, og det må jo være redslen for egen virksomhet. Er jeg slik en trussel??"

Vel...jeg gikk derfra med en mindre god følelse. Og jeg stiller meg ofte spørsmålet..
"hva i all verden har hun gått rundt og sagt til sine ansatte og sine venner,
siden de kan HATE meg så
sinnsykt uten i det hele tatt å kjenne meg??
Så dette besøket var ikke vellykket. Men læll trasket jeg meg opp til butikk nr 2.
Der var det litt roligere. Vi pratet normalt sammen, og jeg fortalte ting jeg hadde hørt
på byen..og forklarte at jeg ikke var ute etter å ødelegge for noen. Men at en slik sjanse
den takker man ikke nei til. Og at jeg håpet vi kunne "samarbeide" om noen av oss
skulle trenge f.eks matriale osv. Også fordi at en god tone også ville vært det beste for
alle parter. Jeg ga dem konfekten, noe de takket masse for. De satte pris på at jeg kom innnom
og jeg trudde tonen der var god. Helt til jeg kom hjem den kvelden...og de begynte sende meg sms..

Vel..dagene gikk. Mange hendelser skjedde.
Og en dag hadde jeg en reporter på
døra.
Hun hadde snappet opp hva som hadde skjedd, og ville lage et avisstykke om

denne grusomme måten jeg ble tatt i mot på.
For slik skal man ikke bli tatt i mot når man åpner en butikk i byen.

Dette ville ikke jeg. For jeg syns ikke dette trengte gå lenger enn det allerede hadde gjort.
Og dessuten ville ikke jeg falle så langt ned som det de hadde gjort.
Jeg ville ikke synke den til dems nivå. Der kunne de få være selv.

Men siden dette var så ille, mente hun at jeg iallefall burde anmelde det hele.
For dette kunne jeg ikke finne meg i.
Og jeg skal innrømme at det var på nippen.
Spesielt da en av våre felles leverandører dukket opp og fortalte at slikt blandet
de seg som regel ikke oppi siden vi alle handlet varer gjennom dem,
men han kunne heller ikke bare lene seg tilbake etter at han selv hørt den ene eieren stå å fortelle

hvordan de skulle samlet komme ned til min butikk og ta meg...
Ta meg tenkte jeg??

Hva skal de gjøre?? Hmm...
Jeg så aldri noen....men jeg merket på humøret mitt at lysten begynte bli borte.
Jeg som alltid hadde elsket jobben min. Trivdes med yrket...gledet meg til hver
eneste dag..nå plutselig begynte grue meg til å gå på jobb.
"Hva vil skje i dag?" var tanken jeg hadde når jeg sto opp.
Jeg sov dårlig...ble dårlig...
Jeg husker jeg satt i bilen og skulle kjøre på jobb...plutselig begynner jegbare å gråte.
Tankene svirret hele tiden. Og mailene jeg mottok viste seg om og om igjen i hodet mitt..


Så ble jeg sint på meg selv...for at jeg lot dette gå inn på meg.
For at jeg lot dem få kjøre meg så ned...det var jo nettop det de var ute etter...
men det er bare det at en person kan ta imot noe...helt klart.
Men når det ble så ille...med nesten daglig trakkasering og sjikanering...
..da ble det nok.
Og når jeg da fikk besøk av 2 av damene i butikken, hvor de la ut om hvor tøft dette var for dem...
..falt nesten haka mi i gulvet.
Tøft for dem??
Det er jo jeg....jeg alene..som fikk all denne dritten bare for at de snakket rundt.
Og ikke kom her og fortell at de ikke hadde noen anelse om hvem som hadde sendt disse mailene.
For slike mail kommer ikke fra en vanlig kunde.
Kunder er jo bare glade for de butikkene som kommer.
Flere steder å handle hos tenker jo de bare.
Og måten mailene var skrevet på, viser helt klart at disse eierne står bak.
Grunnen til at jeg kan si det med så sikkerhet, er at ting som står der,
er ting som bare jeg og eierne snakket om. For når jeg gikk innom butikene...passet jeg på at vi var alene.
Så om ikke dem har fortet dem med dette...hvem ellers skulle det da være?



Midt oppi dette fant jeg også ut at jeg var blitt gravid...
Haka mi falt i gulvet da testen viste 2 blå streker...for dette var ikke planlagt at all.
Nå hadde jeg ikke lenger meg selv å tenke på. Men også denne spiren som hadde funnet seg bolig i min kropp. Dagene mine var ikke gode.
Jeg var stresset, dårlig og helt ødlagt.
Jeg fungerte ikke lenger verken for meg selv , min familie eller mine ansatte.
Gnisten forsvant...og etter et legebesøk ble jeg sykmeldt tvert.

Vel...som dere skjønner..en jobb kan virkelig gjøre en lykkelig.
Men bitre damer...de kan virkelig ødlegge ens drømmer.
Og i mitttilfelle...så har 3 damer klart å ødelegge mitt livsverk.
Det å måtte ta valget..ta det steget å stenge butikkene mine..det var ikke moro.

Vel..jeg kunne skrevet en hel masse mer.
Virkelig lagt ut.
Men hvorfor skal jeg det?
Jeg prøver nå bare å jobbe meg videre fra dette.
Prøver å bli meg selv igjen.
Finne meg selv igjen.
Jeg fikk riktignok en beklagelses-kommentar fra den ene.
Men det først etter lang tid. Og følelsen jeg satt igjen med etter å ha lest den unnskyldningen;

var den at butikkeieren hadde bedt henne gjøre det, nettopp fordi hun skjønte til slutt
at alt drittsnakk og det dem hadde gjort ville falle tilbake på dem selv.
Og når en unnskyldning kommer annymt, falt den liksom ikke troverdig i mine ører.



Hvorfor rippe opp i dette nå kan noen lure??
Jo...dette inngår i en terapi-oppgave jeg har fått.
Et forsøk på å kvitte seg med det negative..begynne å se fremover igjen.
Ikke bakover.
Og jeg har her lagt frem en ganske så snill versjon av det som skjedde.

Jeg har virkelig mye inni meg som jeg kunne fortalt om disse damene.
Og hadde folk bare vist alt jeg vet..så trur jeg faktisk disse butikkene hadde sett sine siste dager.
Men poenget mitt er ikke en vandetta mot dem, men dette er for meg. Kun meg.
Så til tross for at det er kjedelig å fortelle at...Hej...dere klarte å ødelegge meg!!
Dere fucka opp drømmen min..knuste meg og alle mine ansatte.

Dere har gitt helsa mi en real knekk...

Så håper jeg at "den som ler sist ler best..."

 

At least im not a bitch!

 

You cannot change the world, 
But you can present the world with one improved person -
Yourself. 
You can go to work on yourself to make yourself
Into the kind of person you admire and respect. 
You can become a role model and set a standard for others. 
You can control and discipline yourself to resist acting
Or speaking in a negative way
Toward anyone for any reason. 
You can insist upon always doing things the loving way, 
Rather than the hurtful way. 
By doing these things each day, 
You can continue on your journey
Toward becoming an exceptional human being.

(lånt fra metern.mobilblogg.no)














  • 18.11.2010 kl.23:21 i Diskusjoner, tanker og temaer
  • 28 søte fotspor
  • Permalenke
Image and video hosting by TinyPic

28 søte fotspor

Mamma til lille Majken

18.11.2010 kl.23:47

Herregud, så forferdelig onde noen mennesker kan være! Jeg kan virkelig ikke fatte eller begripe at noen vil gå såå langt for å gjøre andre vondt! Synes det virker som du er sterk jeg Janne. Det virker som du taklet dette på den beste måten du kunne takle det på! Jeg skjønner godt at du ble deppa i denne perioden. Det er ikke noe gøy å jobbe når man har så mye motgang..
Det er jo bare synd på disse menneskene. De har jo tydeligvis ingen tro på seg selv eller sin egen bedrift nå de driver på sånn med konkurrentene sine! stakkars stakkars folk....

ingerslilleverden.blogg.no

19.11.2010 kl.00:26

Enkelte mennesker skulle virkelig blitt dratt hardt i ørene og bitt i tærene, at det går ann å være så ondskapsfulle!

Om de leser dette, håper jeg de skammer inderlig.

sweets2share

19.11.2010 kl.00:42

Du er tøff, som nå konfronterer deg med historien og bearbeider den. Hardt arbeid ! Det er lov åkjenne frykt og sinne når en jobber med slikt. Skal en ut av det må en tøre å gå gjennon det en gang til. Du er flink !

Jeg er en voksen dame, og ut i fra din historie og min livserfaring tør jeg tro at drivkraften til alt dette lå hos en kvinne. En liten kvinne !! Jeg har møtt så utrolig mange slike kvinner i mitt liv som elsker å kjøre andre i senk med baksnakking og trakasering. Vi kvinner har et "gen" som heter misunnelse og utrygghet, og det herjer vi rundt med å lager uro og kvalme, Mange kvinner har så dårlig selvtillitt at de ikke tror de blir lagt merke til eller er gode nok, hvis ikke de får et negativt lys retet mot noen andre, så de selv kan stå å skinne i forhold. se så dum hun er, se så tykk, se hun er alt for tynn, se hun tror hun er noe, se hun tror hun er flink til noe, hun baker bare dritt, hun binder blomster som en amatør.. de tror de retter negativ oppmerksomhet mot andre, men de retter bare lyskasteren på seg selv så alle kan se at de er en 4 åring som hopper opp og ned for å få bekreftelse og oppmerksomhet, fordi de er redde for at de nå plutselig ikke er bra nok selv.. stakkars små !!

Tenk om alle som gjorde slik hadde forstått at de er blod igler for å fa andres oppmerksomhetfor å kunne overleve. At all tro de har på seg selv er ren bull shit, for de tror bare det de kaver og krever fra andre av bekreftelse. Virkelig, de hadde knekt hvis verden snudde sin oppmerksomhet mot noe annet, for da hadde de mistet dopet som holdt de oppe.

ARG!! jeg blir så sint når jeg leser en slik historie og jeg blir så sint over alle kvinner som har så liten selvinnsikt og ikke skjønner at de må jobbe med seg selv i stede for å herje med andre.

Stå på mor, du ordner dette i deg selv, men skynd deg langsomt :)

Tenk: stakkars , og se henne som 4 år, for følelses messig er det riktig. Prøv å forstå og tilgi, for hun kan faktisk ikke bedre, hun er for liten, stakkar !!

Hanne på Landet

19.11.2010 kl.01:04

Så godt å få det ut, Janne! Du er tøff! :)

Kjenner jeg både blir trist og sint og lei sammen med deg i dette innlegget. Og siden jeg er en ganske temperamentsfull dame, skulle jeg gjerne likt å "si" disse beverrompene av noen kjerringer noen sannhetens ord når det kommer til ryktespredning og ondsinnende tunger. Argh! Sånt er det verste jeg vet! Og så tøff som du var som konfronterte dem! Der viste du deg virkelig som den bedre part! :)

jervveien16

19.11.2010 kl.09:30

Dette er jo ren galskap Janne. Kan nesten ikke tro at folk rundt kan være så gale. Hvis de ikke liker deg og din fremtoning så er det jo bare å holde avstand. Man trenger ikke å like alle, men man må kunne oppføre seg. Hvorfor skal man ta fra andre livsgnisten? Hva konflikten bunner i kan jeg ikke helt fatte, men la oss ta utgangspunktet i sjalusi. For i den sjangeren møter man de merkeligste reaksjoner. Tenk hvor gal en sjalu eks kan være... og tenk hvor gal en sjalu kvinne kan være.. Man handler ikke rasjonelt lenger når man havner i den kategorien. Jeg håper, men tror overhodet ikke, at de menneskene som kjørte deg til bunns hadde dukket opp på din dør med eske med konfekt. De må gjerne føle at du hadde mye skyld i dette, men med det faktum at de var en hel gruppe som sparket en som lå nede så snakker vi ikke lenger om skyld. Vi snakker om "gruppevold". Ikke fysisk, men psykisk.

Jeg fatter det ikke Janne...dette er nesten uvirkelig, som på film... og føler du at styrken kommer pressende på så håper jeg du husker nummeren til reporteren ;)

Klem fra Anniken

Cecilie

19.11.2010 kl.09:59

Herregud, dette er jo rett og slett en veldig, veldig stygg form for mobbing! Også voksne damer a gitt! Kjenner jeg blir sint av å lese dette, og ord blir for knappe, når store deler av hamar blir involvert på denne måten har man gått laaaaaangt over grensen for "kameratslig konkurranse". Hadde anmeldt hele gjengen og saksøkt dritten fra dem om jeg var deg (og hadde dette vært dramaUSA hadde man sikkert gjort det på flekken! ;p) for jeg kan nesten garantere at hadde det vært en av dem som stod i din situasjon hadde de hylt og skreket for sympati. Jeg syns det er kvalmt å høre om, se på eller vite om. De burde skamme seg så utrolig mye, de har psyket ut et annet menneske så mye at hun ikke klarer å jobbe, DET er stygt.

Camilla Marie

19.11.2010 kl.10:35

For en historie. Jeg er rett og slett sjokkert... Tror det er bra for deg å få det ut og dele dette. Dette er jo snakk om mobbing rett og slett. Skjønner ikke at noen kan gjøre noe slikt bare fordi de føler seg truet. Men uansett; den som ler sist ler best. Du sank hvertfall ikke til deres nivå, og er hvertfall ingen bitch som du selv skriver. Du foreslo å samarbeide i steden, og det tyder på at du er en god person. Mye, mye bedre enn disse mobberne noen gang kommer til å bli....

fru Lyng

19.11.2010 kl.11:47

Kjernefamilien:huff...samtidig som dette er godt å få ut..så liker jeg ikke skrive om det. Kjenner jeg kryper sammen liksom. Men når det er ute...så føles det jo litt godt også.

Og tusen takk for det. Jeg var nok veldig sterk. Før alt dette..men bygger meg nå opp igjen.

Jeg hadde sikkert ikke blitt så deprimert om det skjedde over tid. Men alt kom samtidig. Og jeg kjenner jo tross alt disse damene ganske så godt. " av dem har til og med jobbet for meg. Blitt opplært av meg...så derfor blei det nok ekstra sårt og tungt.

Men tusen takk...life goes on!

fru Lyng

19.11.2010 kl.11:49

ingerslilleverden.blogg.no:

Jeg har tenkt det samme. At når ting roet seg..og de tenkte over hva de hadde gjort..at skylden beit dem i rompa.

Men vet du...jeg trur ikke det. For når noen er i stand til slik ondskap..trur jeg ikke de verken har egenskapen...eller klarer å se at det de gjorde faktisk va så ille..

Men tiden vil vise..

fru Lyng

19.11.2010 kl.11:54

sweets2share:

tungt er det. Ingen tvil om det. Og jeg kjenner på kroppen at den er litt ekstra sårbar igjen. Tårene kommer lett...og det irriterer meg voldsomt.

Men skal en få det vekk..så må en jobbe med det. Slik er det bare.

Ja...det er jo bare kvinner som kan gjøre slikt. Menn sloss ut..så er de ferdige. Eller tar en heftig diskusjon seg i mellom.

Kvinner derimot skal gjemme seg bak mange andre..slik at de selv slipper stå for all ugjerning. Dermed kan de i ettertid si at det var jo ikke meg..iallefall ikke bare meg. Men de glemmer at det var de som sto i front. Det var de som løy de andre opp i trynet..slik at også de kastet seg inn i noe de aldri burde deltatt på.

Tusen takk for kommentar..og tusen takk for dine ord!

fru Lyng

19.11.2010 kl.11:57

Hanne på Landet:

ja det er godt. Men nesten mer vondt. Disse damene har ødelagt så mye mer for meg enn det de selv aner.

Greit nok at de skulle ta meg. Men samtidig rev de ned mitt verk. Noe jeg har jobbet for i så mange år. Noe jeg har skapt på egenhånd...et godt rykte.

I dag føler jeg at de frarøvet meg alt. Og det er surt.

ja de blei litt paffe da de så meg komme inn døra. men det hjalp jo ikke...so..

Men takk for det;)

fru Lyng

19.11.2010 kl.12:02

jervveien16:

Jeg trur egentlig ikke det hadde noe med at de ikke likte meg. For dette har jo vært folk jeg har snakket med i årevis. Aldri hatt noen problemer med. " av dem har til og med jobbet for meg...

Jeg trur..den dag i dag..at denne oppførselen kom ene og alene i en redsel for sin egen virksomhet. De var redd for at jeg skulle ta fra dem kunder..salg..som kanskje ville ført til at de måtte lukke sine dører.

Og med den følelsen kom denne handlingen.

Trur jeg da. Jeg klarer liksom ikke se noen annen grunn.

Men ja..det føltes like uvirkelig som du sier det.

jeg treffer stadig på denne damen...men jeg kommer nok ikke til å gjøre noe med det.

Jeg håper heller at disse damene kanskje en dag vil ta motet til seg. At de en dag vil være ærlige og innrømme at ja, janne...det var oss. Og vi beklager for alt det grusomme vi dro deg igjennom.

Vil det skje.??? Tvilsomt.

Men tusen takk Anniken.

Klem Janne

fru Lyng

19.11.2010 kl.12:06

Cecilie:

høres grusomt ut slik du skriver det..men ja. De ha faktisk det.

Jeg kvier meg for å jobbe igjen...og bare tanken på det..gjør meg syk.

Hamar en en liten by. En flott by. Desverre er det også byen for slarv og nettopp dette her. Akkurat som om noen får føde av å drive på slik, siden det stort sett er de samme som om og om igjen gjør dette mot en eller annen...

fru Lyng

19.11.2010 kl.12:07

Camilla Marie:

Det skal jo være det iallefall. I dag føles det ikke slik.

Jeg har fortalt noe jeg har holdt inni meg...en følelse jeg ikke har ønsket at disse damen skal få vite av.

For meg da...så sierer de. Og det er et nederlag.

Men får håpe at det ikke starter en ny ball. At de finner meg igjen her inne...og starter opp igjen.

Men tusen takk Camilla Marie:)

fru Back

19.11.2010 kl.13:07

Kjære Janne-mor... Altså. Tårene bare triller her. Dette er mye mer enn hva ett lite menneske skal kunne klare å ta imot og fordøye! Makan!! Jeg har jo skjønt at det har vært et eller annet som skjedde - men at det virkelig var SÅ ille? Det er jo regelrett mobbing og trakkassering!

Du er så modig og sterk Janne - husk det! Dette klarer du med tiden å jobbe deg gjennom, vakringen <3 Kjempesterkt gjort å skrive om det på en slik "fin" måte (som de helt sikkert ikke fortjener!).

Jeg heier på deg :D

Klem fra Isabella

Gro

19.11.2010 kl.16:03

Fy søren for en historie! Er helt målløs over hvordan voksne folk kan oppføre seg! For en utrolig nedrig måte og møte konkuranse på! Er helt sikker på at du var temmelig god på det det du drev med i butikken. Ser jo at du har utpreget god sans for interiør samtidig som du virker som en utrolig i møtekommende og hyggelig dame. Kan skjønne at konkurentene var redde for at du skulle selge bedre enn dem, men herlighet da! Man møter da sine konkurenter på en skvær måte. Dette kan ikke kalles annet enn mobbing og trakasering. Håper indelig at de det gjelder har samvittighet nok til fortsatt å ha vondt i magen.

Ønsker deg alt godt videre og håper du klarer å legge dette bak deg å gå videre. Som du gasnke riktig sier var du bedre enn dem, du dro det aldri ned på deres skitne nivå!

Håper du finner ut av ting og at du får brukt talentet ditt på noe som kan gi deg glede og inntekter det fortjener du virkelig!

God helg :-)

Creativboligstyling.

19.11.2010 kl.17:33

Sitter med hakeslepp jeg!!

Du skulle ha sett meg nå Janne, jeg bare WHAT!!! Hvem i alle dager kan gjøre noe slik????

Jeg kjenner til Hamar og vet hvordan folk kan være her (Tro meg!) Tenkt mange ganger å flytte herfra, men trives jo godt også...

Men sjalusien og misunnelsen som råder her...den er FORFERDELIG!!

Ikke skal man være flink til noe, ikke skal man lykkes i noe, man bør ikke se bra ut, man skal ikke si meningen sin og man kan ikke gå med hevet hode. Gjør man det blandt noen mennesker i Hamar by...så får man problemer, huff!!! Synes det er forferdelig vondt å lese Janne!!

DU er kjempe dyktig og ikke minst vennlig og snill! Du er ei dame med sterke meninger og stå på vilje...og derfor måtte du vel stoppes...utrolig!

Kjenner jeg blir kvalm av måten du har blitt behandlet på, ingen kan da ville noen så vondt?? De har jo ikke brukt hodet!! SEem man virker sterk så er det faktisk mulig å bryte ned en person. Forferdelig at de klarte å psyke deg så ned!! ;(( Begynner nesten å gråte jeg!!

Dette har du IKKE fortjent, dette har INGEN fortjent!!!

Håper du vil klare å bearbeide det å se at problemet ligger hos dem og ikke deg. Sjalusi er bare helt forferdelig!!!

Sender deg masse varme tanker og håper de forstår en dag hva de har gjort!

Gode klemmer <3

Elins lille hi

19.11.2010 kl.19:11

Vet ikke hva jeg skal si jeg, men dette er jo bare horibelt!!! sånn gjør man da bare ikke!!

Og dette er voksne mennesker...? Voksne my ass.

Synes det er stor, modig og tøft av deg å skrive dette ned. Er sikkert på at du er ei sterk jente, og dette kommer du deg enda sterker ut av;) Lykke til med terapien.

Mange klemmer fra meg <3<3<3<3<3

Elin.

fru Lyng

19.11.2010 kl.22:23

Creativboligstyling.:

ja hamar er en liten by. Men det er mye ondskap her. Helt klart. Og som du selv sier...her skal man ikke tru man er noe. For da er folk der i strupen på en med det samme.

At det har tatt på...det skal jeg ikke skjule...i perioder gikk jeg ikke ut. Orket ikke møte mer motstand...mer skittkasting..skulmende øyne og hat fra folk jeg ikke kjenner. Jeg husker en dag på olrud, da en av dems ansatte gikk forbi. Og jeg hørte hun og hennes familie hele veien fra inngangsdøra og inn på matbutikken. bare dritt om meg...mine ansatte...og de snakket høyt om ting som ikke stemte overhodet. Jeg husker jeg gikk ut i gangen da de var ferdig på handlerunda si..og da mora hennes også negynte..da klarte jeg ikke dy meg. Og spurte hva faen de trudde de var for noen..som kunne gå rundt...voksne mennesker...å si slike usannheter. De så bare igjennom meg...og gikk videre.

feige som bare det.

men jeg jobber med saken..og håper snart arbeidsgleden kommer tilbake..

Så tusen takk Kine.

Godt å høre at du ikke har snapet opp noe av dette. For jeg har hele tiden gått og trudd at alle vet dette...bare at dems versjon..og den er jo som sagt ikke pen...

fru Lyng

19.11.2010 kl.22:24

Elins lille hi:

Tusen tusen takk Elin;)

Linn

19.11.2010 kl.22:59

Dette er typisk for damer! Den drittslenginga og baksnakkingen,huff...

Makan til misunnelse sier jeg bare!!! Folk er så utrolig onde og respektløse at jeg blir fysisk kvalm av å lese sånne historier :(

Slemminger som mangler talentet ditt,og blir redde....

Kjempe tøft og modig av deg og skrive dette på bloggen,kan ikke ha vært lett for deg.

STÅ PÅ,du er tøff!

Anonym

20.11.2010 kl.00:04

fy faen sier jeg bare!! Går det ann? Damer/jenter altså, de kan være så onde!

Helt syk, syk historie dette her! Syns så UTROLIG synd på deg, og at du måtte gi opp drømmen din! Håper for din skyld at du klarer å reise deg igen å lage Hamars fiineste blomsterbutkk en dag!!

Tror jeg vet hvem den ene damen er. Er det en viss S****A på PA***R?

Forundrer meg i såfall ikke.....

Kaia

21.11.2010 kl.02:04

Herregud! At det går ann!

Skulle virkelig visst hvilke butikker dette gjaldt. For det er en grusom måte å henge ut noen på! Men skjønner at du ikke vil ut med navn på de ettersom man ikke vil synke på deres nivå!

Håper det ordner seg for deg fremover, og at du kanskje får en ny blomsterbutikk, man vet jo aldri hva fremtiden vil bringe ;)

Husker godt blomsterbutikken på østre torg når jeg var rundt 10. Den var litt magisk :)

Kirsti-Marie

22.11.2010 kl.09:35

Kjære, kjære Janne!

Jeg fikk klump i magen av å lese dette. Tenk at de trakkaserte deg og gjorde alt for å snu alle mot deg - til og med leverandører. Det er helt sykt! Det er jo FANTASTISK SYKT!! Jeg vet faktisk ikke om jeg skal le eller grine av sånne mennesker.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: PENGER kan gjøre mye med folk!:( De følte seg garantert truet og var redd for business'n sin. Dermed ble de også egoistiske, selvopptatte og kyniske. De visste, og så nok, at du var ekstremt flink, og at kundene trivdes hos deg. De så slutten på byggverket sitt i hvitøyet. De ble desperate. De ble til hekser!

En engel kan klare ti hekser, men når heksene vrimler seg sammen og lager knute på alle trådene er man på en måte doomed. Desverre. Man kan være så sterk man bare vil. Uendelig flink i det man driver med. Man kan ha alle verdens flotte mennesker rundt seg. Likevel, det er som du sier; man tilbringer nesten halve livet sitt på jobb (og enda mer om man er selvstendig næringsdrivende). Når disse demonene rundt deg lager helvette på alle plan, er det bare spørsmål om tid før man kræsjlander. Kvinners spill kan ødelegge enhver. Det er alltid de feige og usikre som rotter seg sammen, flakker med blikkene sine og hveser med stemmene. De spiller på lag, spiller ut den de ikke vil ha, psyker ned og bruker kvalmende hersketeknikker.

Du stod alene. Du var sterk. Du tok kontakt med dem og prøvde å ordne opp, finne løsninger. Enda det faktisk var DE som skulle tatt kontakt med DEG, ikke omvendt! Det er heroisk Janne! Du er menneskelig. Det er IKKE de! Det fine med mennesker, er at vi kan falle..og vi kan falle dypt og langt..men vi kan ALLTID reise oss igjen bare vi tar tiden til hjelp. Jeg er OVERBEVIST om at du kommer til å starte opp en butikk igjen en vakker dag. Jeg har flere ganger før kommentert kreativiteten din, og at du er så flink i det du gjør. This is meant for you! And you can do it!:) Føler du at du ikke tør starte butikk igjen så kanskje finner du noe innefor den samme kreative sjangeren som bare er ENDA bedre!:)

En god venninne opplevde noe av det samme som deg, bare i mindre skala. Hun byttet beite, men jobber innenfor det samme. Hun ville vært foruten den erfaringen, men når gjort er gjort, så har hun faktisk fått det mye bedre nå enn hun ville hatt der hun var. Den som ler sist ler faktisk best!;)

Tiden leger ikke alle sår, for man vil alltid sitte igjen med stygge arr. Men såret er ikke blødende lenger, og man vet hvordan man skal unngå å få et nytt sår. Jeg heier på deg Janne! Jeg VET du kan!:) STOR mandagsklem til deg:)

Kirsti-Marie

22.11.2010 kl.09:58

Jøss, det kom liksom ikke opp noe bilde eller noe. Merkelig! Kanskje jeg ikke var innlogget da jeg skrev i stad?! (jeg er fortsatt altfor lite dreven her på blogg.no). Jeg er nemlig av samme oppfatning som deg: anonyme kommentarer er ikke alltid like troverdig, selvom det står et navn der. Nå har jeg passer på å logge meg på, og sender denne kommentaren også, et bevis på at jeg er meg:) Ønsker deg en FIN dag!:)

fru Lyng

22.11.2010 kl.11:17

Kaia:

Tusen takk for det. Hyggelig å høre at den var magisk. ;)

fru Lyng

22.11.2010 kl.11:38

Kirsti:

Først må jeg bare få si tusen tusen takk for gode ord og omtanke. Utrolig og nesten uvirkelig at folk engasjerer seg slik, for jeg er så vant til å være om dette alene kun med mine nærmeste.

Så tusen takk.

Jeg prøver å være sterk, men kjenner jeg ikke er det. Sliten, tankefull, litt negativ og bare trist mye av tiden. Og det sureste er at de har knekt selvtilliten min. Driven min...

Men jeg får håpe det bygges opp igjen. Og at jeg kan finne noe jeg vil like.

Ja penger styrer mye. Både negativt og positivt. men det som jeg trur har såret mest her, er at disse damene har jeg kjent så lenge jeg har drevet for meg selv. 2 av dem har jobbet for meg...

Så at de plutselig kan oppføre seg slik...det sårer.

Var jo litt defro jeg tk kontakt med dem. For jeg trudde neste ikke på det. Oboy så feil jeg tok.

Men tusen tusen takk Kirsti-Marie, dette var utrolig.

En stor mandagsklem tilbake.

Heidi

21.01.2011 kl.00:53

jeg ser innlegget ikke er nytt, men har ikke sett det før selv om jeg har lest bloggen din noen måneder.

Må si meg enig med alle andre som har kommentert. Fy så sjofelt! Jeg bor selv på Hamar og kjenner jeg har lyst å boikotte denne damen/disse damene. Håper du kommer styrket gjennom terapi med masse energi og pågangsmot og starter opp igjen - du hadde (har!) veldig god smak!!:)

Gi meg din kommentar

fru Lyng

fru Lyng

40, Hamar

------------------------------------ besøkende leser nå min blogg
------------------------------------ Jeg er ei dame med sterke meninger. Og jeg står for de!! Stort sett smilende og blid, men kan knurre! Jeg er gift med verdens herligste mann, og vi har to herlige barn, Go`gutten Leo Alexander, og go`jenta Emma Victoria. Blogger om det jeg finner interessant og som opptar meg..så det blir mye interiør, hus og hage...samt mine gull og mitt liv. En blogg for venner og familie. Men syns det er veldig kos at du stikker innom. Lurer du på noe...send meg en mail frulyng@me.com

Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic Image and video hosting by TinyPic

Arkiv

hits