Gammel sjarm
Jeg husker mormors & bess sin hage som frodig og fantastisk nydelig.
Det var blomster overalt, og fargene lyste opp.
Ja det var en fryd for øyet.
Årene har gått....Bess er borte og alderdommen har innhentet henne.
Men allikevel har hagen en egen sjarm. Den ser nesten litt eventyrisk ut.
LItt overgrodd er den, og villblomster har tatt sin plass. Og utestolene har for lengst takket for seg.
Alikevell er den en fryd for øyet....på sin egen måte.
Lille konvall har tatt over blomsterbedet ved inngangen....
Steintrappa som tidligere var omkranset av de vakreste stauder og roser er i dag omkranset
av sommerens villblomster
Ganske flott syns nå jeg.....
Og ungene...ja de finner oldemors hus meget spennende.
Hun har jo så masse rart. Gamle ting, gamle bilder.....også har hun et flott gammelt piano som det er
veldig gøy å spille på.
I hagen er det alltid en svart kattepus som har funnet ro.
Den bor ikke der....men trives i mormors selskap. Og ungene..ja de liker den veldig godt der den
ruller seg i gresset foran dem og maler.....
Her er Emma på intens kattejakt;)
Midt oppi alt dette hyggelige, finner jeg det litt trist.
Mormor har begynt en tøff vei med altzheimer og glemsel.
Og det er trist å se hvordan hun glemmer barnebarna og familie rundt seg den ene dagen....
...mens hun en annen dag krabber rundt på gulvet med dem og leker.
Er det en ting hun husker godt av bildene hun har på veggen...så er det bess.
Kjærligheten dem hadde var sterk, lun og god. Og jeg husker hvor søte de var der de alltid satt og så på
hverandre. Nusset hverandre og koste/strøk hverandre på armene.
Hun viser oss stolt bildene av en ung bess som spiller fotball.
De flotte brudebildene......og man ser hun mimrer.
Lille mormoren min......
(mormor/oldemor med Leo Alexander)
Vel. En ting lærer man som voksen. Og det er å leve hver dag som den skulle vært den siste.
Man vet aldri når ens tid kommer....hva som skjer....eller hvor lenge hukommelsen er med oss.
Ta vare på hverandre....vær gode med hverandre.
Ikke glem at vi er her på lånt tid.....
Noe som har skremt meg mest i det siste, er nyheten om fastlegen min.
En sprek kar i sin beste alder, som fikk hjertestopp under et sykkelritt.
Og han var SPREK!!
Så man vet aldri hva livet bringer.....
Håper virkelig han har det bra.
Ha en flott kveld kjære trofaste flotte lesere.
Og ta vare på dere selv!!
Klem
foto; private!
